Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Normalt har slimhinnen i tynntarmen
små fingerliknende utløpere. Disse kalles tarmtotter (se bildet
til høyre).
|
Normal tarmslimhinne med tarmtotter
|
De som lider av cøliaki (cøliakere), og ennå
ikke har fått behandling, har ødelagte tarmtotter, og slimhinnen
kan se ut som på bildet til høyre.
|
Ødelagte tarmtotter (flat slimhinne)
|
Normale tarmtotter er dekket av tallrike høyt spesialiserte epitelceller
som bidrar til at næringsstoffene i føden brytes ned og deretter
suges opp i kroppen. Ved cøliaki skades disse spesialiserte cellefunksjoner,
og evnen til å suge opp næringsstoffer nedsettes. Karbohydrater,
proteiner og fett suges derfor opp dårligere enn normalt, og det kan oppstå
mangel på vitaminer, jern og kalsium.
Hva er årsaken?
Cøliaki fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete,
rug og bygg. Når gluten kommer ned i tarmen, fører dette til en skadelig immunreaksjon i
slimhinnen hos en cøliaker og tarmtottene skades. Etter flere års forskning vet vi etter
hvert mye om denne skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte individer begynner å
reagere slik overfor gluten, er imidlertid ukjent.
Er cøliaki arvelig?
Sykdommen opptrer ofte familiært og er trolig arvelig betinget. 10% av
en cøliakers nære slektninger, foreldre, søsken og barn
kan vise seg å ha sykdommen. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki
i 70-80% av tilfellene opptre hos begge. Det har vist seg at cøliakere har visse
spesielle egenskaper knyttet til sitt arvelige immunsystem. Denne egenskapen har
betegnelsen HLA-DQ2.
Hvor vanlig er cøliaki?
Sykdommen varierer i hyppighet, blant annet avhengig av geografiske og rasemessige
forhold. Cøliaki forekommer i hele den hvite (Caucasoide) rase. Stort sett regner
man nå med at den er like hyppig i alle vestlige land. Tidligere regnet man den som
spesielt hyppig i Irland, Storbritannia og Australia, men sjelden i USA. Hvor hyppig
sykdommen forekommer i Skandinavia, vet man ikke med sikkerhet, men det er grunn til
å anta at kanskje så mange som 1 av 200 i den norske befolkning har cøliaki. Det kan
derfor være inntil ca 20.000 cøliakere i Norge. Våren 2002 var ca 5800 cøliakere
registrert som medlemmer i Norsk Cøliakiforening.
Kan cøliaki helbredes?
Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og i den forstand kan en cøliaker
ikke bli frisk. Fullstendig symptomfrihet oppnås imidlertid når
gluten fjernes fra kosten. Dette vedvarer så lenge dette spesielle kostholdet
opprettholdes. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan
virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig.
Når oppdages sykdommen?
Grunnlaget for cøliaki er tilstede allerede fra fødselen. Symptomer
opptrer likevel tidligst når spebarnet får tilført glutenholdig
mat. Tarmen vil alltid skades når gluten tilføres. Virkningen er
imidlertid svært forskjellig fra individ til individ. Noen spebarn blir
alvorlig syke, andre barn utvikler symptomer gradvis over måneder eller
år. Andre igjen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene,
men utvikler tegn på cøliaki i voksen alder. Enkelte kan forbli
symptomfrie hele livet, men likevel ha skadet tarm.
Vanlige symptomer og tegn på cøliaki
Cøliaki kan arte seg på mange måter. Vedvarende eller periodevis diare er et vanlig
symptom ved cøliaki. Voksne har ofte diaréplager i mange år før diagnosen stilles.
Diare kan utløses av andre lidelser, som for eksempel akutte infeksjoner, særlig mage-
og tarminfeksjoner, eller skyldes betennelsestilstander i tykktarmen. Det er imidlertid
mange cøliakere som har fått stillet diagnosen cøliaki i voksen alder uten noen gang
å ha hatt diaréplager eller andre plager fra tarmene. Mange av disse er blitt fortalt
at de ikke kan ha cøliaki fordi de ikke har hatt diare. I dag tror vi at kanskje bare
halvparten av cøliakere har diaréplager. Kronisk jern- og vitaminmangel er vanlig.
Tilskudd med jern vil oftest ha liten virkning, inntil man har fått stillet korrekt
diagnose og startet med glutenfri kost. Påfallende tretthet, benskjørhet og utforklarte
magesmerter er alle tegn som kan skyldes cøliaki. Vantrivsel og manglende vektøkning,
og endog vekttap, er vanlig hos spedbarn og småbarn. Dårlig høydetilvekst er vanlig
hos større barn.
Ledsagende symptomer
Dermatitis herpetiformis er en hudsykdom med små blemmer og ledsages
av sterk kløe. 80-90% av disse pasientene har svinn på tarmtottene
når tarmslimhinnen undersøkes mikroskopisk. Disse forandringene
er av samme karakter som ved cøliaki. Glutenfri kost har som oftest også
en gunstig virkning på hudsykdommen.
Hvordan stilles diagnosen?
Riktig diagnose er avhengig av at det kan påvises typiske forandringer i
tynntarmsslimhinnen. I dag har vi gode blodprøver som kan gi sterk grunn til å
mistenke cøliaki. Spesielt er det en blodprøve som måler antistoffer mot et enzym
i tarmen som er følsom (kjent som anti-transglutaminase eller endomysiumtest).
Nesten alle med positiv test vil vise seg å ha cøliaki. Et problem vi ikke lett
kan håndtere er at man kan ha cøliaki selv om denne testen er normal. Det mest
følsomme målet på cøliaki finner man i tynntarmslimhinnen. Denne undersøkes ved
at en lege fører en slange med en kikkert i enden forbi spiserør og magesekk ned
til tynntarmen. Derfra kan det hentes opp små biter av slimhinnen. Dette er en
ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag men dette
dempes med bedøvelse i halsen eller en sprøyte. Bitene fra tynntarmen undersøkes
deretter i mikroskopet og en sikker diagnose kan stilles.
Diagnostiske vanskeligheter
Symptomer som er vanlige ved cøliaki, kan også være symptomer ved andre sykdommer.
Mistanke om at det kan foreligge cøliaki, vil i en del tilfeller være forutsetningen
for en riktig diagnose. Det kan være en hjelp for legen når det for eksempel kan
opplyses om nære slektninger med cøliaki, at man gjentatte ganger har vært behandlet
for jernmangel, eller alltid hatt følsom mage ved infeksjonssykdommer.
Er det mistanke om cøliaki, bør alle undersøkelser gjøres før man starter med glutenfri
kost. Dette fordi tarmtottene forholdsvis raskt kan vokse ut igjen nær gluten gjernes
fra kosten. Det har vist seg at mange personer som har fått glutenfri kost uten nærmere
undersøkelse, ikke har lidd av cøliaki og således ikke har hatt behov for spesiell diett.
Dette kan også være tilfelle hos en del pasienter hvor kostforandringer tilsynelatende
har hatt gunstig virkning på symptomene.
Hvordan behandle cøliaki?
Cøliaki behandles med livslang glutenfri kost. Når det stoff som utløser sykdommen fjernes,
heles tynntarmsslimhinnen fullstendig. Diettbehandlet cøliaki må regnes som ufarlig tilstand
med svært gode utsikter til å holde seg frisk. Så lenge man holder streng diett, vil det ikke
komme tilbakefall av sykdommen. Et ganske lite antall med cøliakere kan imildertid ha vedvarende
problemer som bør håndteres av leger med spesiell innsikt i tilstanden.
Mange cøliakere bør i hvert fall til å begynne med få ekstra tilskudd av jern, folsyre og de
fettløselige vitaminene A og D, når det påvises mangel på disse næringsstoffer. Den første
tiden kan det av og til være ønskelig med fettfattig kost. Både hos barn og voksne kan det
også i enkelte tilfeller være nødvendig i en kort tid å gi kost som er fattig på melkesukker
(laktose).
Råd ved glutenfritt kosthold
Kostveiledning og andre råd er nødvendig i den første tiden, selv om det ikke er vanskelig
å gjennomføre et glutenfritt kosthold. Alle som starter med slik kost, bør få veiledning ved
kvalifisert dietetisk rådgiver - så sant dette er mulig. Alle med cøliaki har rett på
grunnstønad til fordyret kosthold og bør henvende seg til Trygdekontoret.
Med glutenfri kost menes kost som ikke inneholder hvete, rug og bygg. Noen tror at en gammel
hvetevariant som heter spelt kan spises men det er ikke tilfellet. Glutenfri havre kan benyttes, men først etter at tarmen er blitt normal (ca 1 år). Alle andre sorter mel, korn, gryn og frø kan brukes; -
likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper. - Varedeklarasjonen vil gi
opplysning om industriproduserte matvarer inneholder glutenholdig korn eller mel. Sammensatte
matvarer som ikke har varedeklarasjon, må brukes med den største forsiktighet.
Norsk Cøliakiforening (NCF)
Norsk Cøliakiforening utgir et medlemsblad flere ganger i året, og sprer gjennom dette praktiske
råd og informasjon fra medisinsk og dietetisk hold. Foreningen arbeider med å gjøre situasjonen
rundt cøliaki allment kjent, og ser det som sin oppgave å fremme interesse for forskning på dette
feltet. Vi anbefaler alle med cøliaki å melde seg inn i Norsk Cøliakiforening.
NCFs webside: www.ncf.no
Teksten ovenfor er hentet fra NCFs informasjonsbrosjyre HVA DU BØR VITE OM CØLIAKI.
Teksten er skrevet av overlege, dr. med. Johan Ek, overlege, dr. med. Olav Fausa, lege,
og dr. med. Knut E. A. Lundin, mars 2002.
|
|